Søk
Close this search box.
Sver
Anders Lillebo | Musikk i Innlandet

Gjenklang av Innpuls 23: Lørdag

Av Tanja Caldecourt

Låtskrivercamp med Limpi!

Dagen startet med fellessamling og gjennomgang av hvordan den første runden føltes. Fordeling av nye grupper og nye idéer skal ut. Alt klart til lyttefest på Samfundet senere på kvelden.

Sjelelig Innput

Selv biskopen var på Innpuls denne dagen. Og det gjorde han klokt i, for det ble påfyll for både ånd, kropp og sinn. Og det trengs om man skal virke godt i hverdagen!

Vi startet med Mattis Myrland, Ellen Brekken og produksjoner for barn og unge. Ble sittende med ærefrykt når sannheten kom for en dag: for en uvurderlig erfaringsbasert kunnskap man kan opparbeide seg etter år som musiker på besøk i norske skoler. Her snakker vi innsikt og intuisjon i skjønn forening.

Musikkens krefter snodde seg som en rød tråd gjennom resten av dagen. Neste på agendaen var Jon Balke som snakket med pianist Katerine Espinal om hva som skjer når man bare MÅ spille musikk som er ulovlig i hjemlandet ditt, fordi du en dag oppdager «a universe of rythms». Espinal har nå politisk asyl i Norge.

Early Voices fylte rommet med sine stemmer før og etter, vi kunne lett kalt det gudommelig klang, om det ikke hadde hørtes litt vel pompøst ut.

Alf Hulbækmo gjestet Gjøvik bibliotek og litteraturhus med familieforestillingen Prøysen med Alf. Der var det stappfullt hus og god stemning! Hulbækmos fabelaktige arrangementer inspirerte store og små, så vel som bibliotekansatte.

Trygve Aas Olsen og Audun Vinger, to ledestjerner innen kulturjournalistikk. Det ble en interessant og morsom samtale basert på kjennskap til – og vurderinger av – historie, samtidens realiteter, dannelsesprosjektet og samfunnsoppdraget. Selvsagt båret av duoens evne til å reflektere høyt og forstå verdien av dialog. Noe som kan frembringe ren nytelse blant tilhørere, har jeg hørt.

Temperatur er så mangt, og med Katerine Espinal bak flygelet var det lett å drømme seg bort fra en kjølig grå dag på Innlandet. Espinal er klassisk skolert fra Nicaragua, men kjærligheten til den latinamerikanske musikken har hun måtte pleie alene.

Apropos temperatur. Samtalen om strømmetjenester skrapet så vidt i overflaten av de store følelsene knyttet til dette temaet. All musikk er nå tilgjengelig for alle, uavhengig av klasse og andre båser, men markedsøkonomiens besettelser skaper også rettferdig harme og systemforakt. Det kommer nok mer om dette.

Full utblåsing og Innspurt!

Det var rom for å blåse ut med Tape Trash. Fristende å kalle dem et ekte rockeband, på grunn av energien og krafta, og så har de jo også en kul frontfigur i gammel god britisk rocketradisjon.

Over til noe helt annet. Audun Kleive under lupen, med Solbjørg Tveiten i førersetet. Det ble en dyp samtale om det lille store punktet hvor evigheten finnes og alt sammenstiller seg, der alle er tilstede sammen, samtidig, en trio blir mer enn trio, og en konsert mer enn en konsert.

Synnøve Brønnbo Plassen oppsummerte det hele ved å spinne gylne tråder inn til hjertene våre etterpå. Vi hadde altså besøk av landets aller fremste folkesanger. Man merker slikt.

Fagsamtalene var med dette over, og det ble en musikalsk reise av en annen verden resten av kvelden. Thea Paulsrud kom med band, stemmeprakt, feeling, låt-teft og en behagelig selvtillit som kun kan komme fra år på scena. Deretter ble det fest med SVER i salen, en rocka, samspilt og svorsk folkemusikkkvintett. På Innpuls er det bredde som gjelder, og det fungerer overraskende godt. Det var KUN deilig å gå fra full fest til duoen 20 fingre, også kjent som Kristin Fyrand Mikkelsen og Gunnar Flagstad. Høy-profesjonelle klassiske musikere med et firehendig prosjekt. Deilig å høre stålkontroll, og så hadde de også valgt ut et veldig stilig og bredt program, fra Gottschalks ragtime fra midten av 1800-tallet, til meditativ Morton Feldman.

Etter flygelseansen var det duket for Karoline Amb med band. Amb er en tusenkunster som lager låter med personlighet, hun er også en tydelig tilstedeværelse på scena. Morsom dame, kult band. Låtskriverkampen til LIMPI holdt til borti gata, og 25 unge aspirerende, fra 16 år og litt oppover, har stått på og jobbet fram låter i grupper på 3. Vi fikk presentert kortreist og helt fersk musikk, hele 14 produksjoner. Et privilegium. Verdt å merke seg at det synges på norsk også her. Et par låter kunne også gått rett inn på klubb-spillelista.

Overgangen ble enorm når vi så gikk opp en etasje for å høre Atle Sponberg og Orkester Innlandet, men det ble som å trekke pusten. Kolonihistorie er et langt lerret å bleke, mens tangohistorien sikkert ikke er like kontroversiell selv om de er vevet sammen. Utrolig interessant med litt fag her og der, og de spiller jo helt vidunderlig. For anledningen kun seks i ensemblet, under ledelse av en sjarmerende og virtuos Sponberg.

MaVe ga oss elektronisk pop i flere nyanser av mørkt. Gjennomprodusert i ordets beste forstand. MaVes pønkete «in your face» tilstedeværelse i interaksjon med salen bidro til å knytte kontakt med et publikum som uten tvil ble truffet av den kreative låtskriveren og produsenten.

Ingen tvil om at Hege Øversveen har skrevet noen spreke contrylåter med trøkk, men jammen har hun også skrevet flere veldig fine ballader på norsk. En glede å høre det som kjennes ut som en musikalsk modning.

Hovedduoen bak Papercrown, Ørnulv Snortheim og Johanne Kippersund, er vel nærmest som adel å regne i Hamars musikkmiljø. Alternativ pop er kanskje den diffuse betegnelsen. Solid, solid, solid, med supert komp.

Hollow Peak representerte den melodiske metalen, ledet an av proff Ragnhild Westgaard, og var ellers eneste band som rakk å si takk til lyd og lys, som på alle måter også fortjener stående applaus for lange arbeidsdager med trygg leveranse og kvalitetsresultat.

Siste band ut denne kvelden, som nå virkelig var begynte å li mot natt, var uimotståelige Villskudd. Heldigvis endte disse tre dagene med entusiastisk jubel, anført av sjarmerende, rufsete, velkledte, pønkete, historiefortellende unge menn med forkjærlighet for gamle biler. Carls nydelige vise. Davids rå tilstedeværelse. Vi elsket det.

Takk for nå, alle som en. Det har vært en sann glede. Virkelig.

Vi sees i 2024!